Strøk på jus-eksamen? Slik kommer du deg videre

Gi deg selv noen dager før du legger en plan

Et stryk gjør vondt, særlig på et studium der mange er vant til å gjøre det godt. Det er lov å være skuffet. Ta to–tre dager der du ikke åpner pensum, og gjør noe som gir deg energi.

Det du bør unngå de første dagene:

• Å sette deg ned og lese alt på nytt fra side én. Det er den samme metoden som ga stryk.
• Å sammenligne deg med karakterene til kullet. Det forteller deg ingenting om hva du skal gjøre annerledes.
• Å ta stryket som et bevis på at du ikke passer på jus. Ett stryk er et målepunkt, ikke en dom.

Kjenner du deg igjen i at nerver eller utmattelse spilte inn på selve eksamensdagen, kan du lese mer om eksamensangst og tegn på utbrenthet.

Be om begrunnelse, og vurder klage nøkternt

Begrunnelsen er det viktigste verktøyet du har etter et stryk. Den forteller hvorfor sensor satte karakteren, med sensors egne ord. Du har rett til å få den, men fristene er korte:

• Begrunnelse: Be om den innen én uke etter at karakteren er publisert. Svaret skal normalt komme innen to uker.
• Klage: Fristen er tre uker etter at karakteren er kunngjort. Ba du om begrunnelse, løper fristen fra du fikk den.

Klager du, vurderes besvarelsen på nytt av to nye sensorer. Karakteren kan bli bedre, stå uendret eller bli dårligere. Klag derfor bare hvis begrunnelsen viser at sensor har oversett noe du faktisk skrev, ikke fordi du håper på et mildere blikk.

Fristene følger universitets- og høyskoleloven, men sjekk alltid fakultetets egne sider, så du ikke går glipp av noe.

Finn ut hva som faktisk gikk galt

De fleste stryk på jus faller inn i én av fire kategorier. Legg begrunnelsen, besvarelsen din og sensorveiledningen ved siden av hverandre, og finn ut hvilken som passer best:

1. Kunnskapshull. Du kjente ikke regelen eller vilkårene oppgaven bygde på. Typisk tegn: Du bommet på hjemmelen eller hoppet over et sentralt tema.
2. Metode. Du kunne reglene, men brukte dem ikke på faktum. Typisk tegn: Mye teori, lite drøfting av partenes argumenter og svak subsumsjon.
3. Tid. Du rakk ikke alle spørsmålene, eller siste del ble tynn. Typisk tegn: God start og en brå slutt.
4. Feiltolket oppgave. Du svarte på noe annet enn det som ble spurt om. Typisk tegn: Sensor skriver at sentrale problemstillinger ikke ble identifisert.

Dette er viktig fordi hver kategori trenger sin egen medisin. Mer lesing hjelper mot kunnskapshull, men gjør ingenting med metode, tid eller oppgaveforståelse. Det var akkurat der jeg gikk feil.

En enkel test: Skriv den samme eksamensoppgaven på nytt, med lukket bok og samme tidsramme. Der du står fast, finner du hullet ditt.

Lag en plan for neste forsøk, ikke mer av det samme

Den vanligste feilen etter et stryk er å gjenta forrige semester, bare hardere. Du har allerede lest pensum én gang. Nå skal du bruke tiden der hullene dine faktisk er:

• Var det kunnskapshull? Lag en liste over temaene du bommet på, og les dem først. Resten av pensum repeterer du, du leser det ikke på nytt.
• Var det metode? Bruk mesteparten av tiden på å skrive. Ta én gammel eksamensoppgave i uka og sammenlign med sensorveiledningen.
• Var det tid? Skriv alle øvingsoppgaver med klokka på. Lag en fast tidsplan for eksamensdagen, for eksempel hvor mange minutter du har per spørsmål.
• Feiltolket du oppgaven? Øv på de første 20 minuttene: les oppgaven, finn problemstillingene og skriv en disposisjon før du begynner.

Start med eksamenstrening allerede fra første uke, ikke de siste to. Og legg inn fridager med vilje. Et nytt forsøk vinnes med jevn innsats, ikke med å kjøre deg tom. Trenger du en mal, kan du bruke studieplanen uke for uke og tilpasse den til hullene du fant.

Sjekk reglene, og si det høyt til noen

Antall forsøk er begrenset. Ved Universitetet i Oslo kan du for eksempel gå opp til samme eksamen inntil tre ganger, og den beste karakteren teller. Ny eksamen holdes for de fleste emner neste gang ordinær eksamen arrangeres. Reglene varierer mellom fakultetene, så sjekk hva som gjelder hos deg, og meld deg opp i tide i Studentweb.

Snakk også med en studieveileder. De har sett mange stryk før og kan svare på spørsmål om progresjon, forsøk og tilrettelegging. Har du hatt en vanskelig periode, kan det også være lurt å snakke med studentsamskipnadens helsetilbud.

Fortell gjerne kollokviegruppa di at du strøk. Det føles flaut, men du er nesten aldri den eneste. Ofte er det nettopp de samtalene som gjør at du kommer sterkere tilbake.

Kort oppsummert

• Ta noen dager fri før du legger en plan.
• Be om begrunnelse innen én uke. Klag bare hvis sensor har oversett noe.
• Finn ut om stryket skyldtes kunnskap, metode, tid eller oppgaveforståelse.
• Bruk tiden der hullene er, og tren på eksamen fra første uke.
• Sjekk reglene for nye forsøk, og snakk med en studieveileder.