Eksamen

Slik skriver du en god drøftelse på jus

Av Solveig Hetland, jurist · 13. oktober 2026 · 3 min lesing

Mange jusstudenter kan reglene, men får likevel middels karakter. Ofte er forklaringen at de gjengir i stedet for å drøfte. En god drøftelse viser at du kan bruke rettskildene til å komme frem til et svar når svaret ikke er åpenbart.

Hva sensor ser etter

En drøftelse er ikke en opplisting av alt du vet om et tema. Den er en begrunnet vei fra et konkret spørsmål til et svar. Sensor ser etter om du finner det som faktisk er tvilsomt, om du bruker relevante rettskilder, og om du tar stilling.

Det betyr også at du ikke skal drøfte alt like grundig. Det som er klart, konstaterer du kort. Plassen bruker du der det er reell tvil.

Start med et presist spørsmål

Hver drøftelse begynner med et avgrenset spørsmål. Ikke «spørsmålet er om det foreligger ansvar», men «spørsmålet er om Per handlet uaktsomt da han lot stigen stå ved inngangen». Jo mer presist spørsmålet er, desto lettere blir resten av drøftelsen.

Få frem argumenter på begge sider

En drøftelse uten motargumenter er en påstand. Vis at du ser saken fra flere kanter:

Hva taler for at vilkåret er oppfylt? Bruk lovens ordlyd, forarbeider, rettspraksis og faktum i oppgaven.
Hva taler mot? Finn de sterkeste motargumentene, ikke bare de svakeste.
Knytt hvert argument til faktum. Et argument som ikke berører saken, er bare teori.

En nyttig vane er å skrive «på den ene siden» og «på den andre siden» i kladden. Det tvinger deg til å lete etter begge.

Vei argumentene mot hverandre

Det er her de beste besvarelsene skiller seg ut. Å liste opp argumenter er ikke nok. Du må si noe om hvilke som veier tyngst og hvorfor. Er det en høyesterettsdom som ligger tett opp til faktum? Er ordlyden klar? Er hensynet bak regelen særlig sterkt i denne saken?

Formuleringer som «avgjørende vekt må legges på» og «dette argumentet svekkes av at» viser sensor at du faktisk vurderer, ikke bare refererer.

Ta stilling

Mange studenter er redde for å konkludere feil. Men det er sjelden konklusjonen i seg selv som gir poeng i tvilsomme spørsmål. Det er begrunnelsen. Ta stilling, og si gjerne at spørsmålet er tvilsomt. En klar konklusjon med god begrunnelse er alltid bedre enn å la spørsmålet stå åpent.

En enkel mal

Spørsmålet: Hva skal avgjøres?
Utgangspunktet: Hva sier rettsgrunnlaget, og hvordan skal det tolkes?
Argumentene: Hva taler for og mot, knyttet til faktum?
Avveiningen: Hva veier tyngst, og hvorfor?
Konklusjonen: Et klart standpunkt.

Tren på dette med korte oppgaver. Skriv én drøftelse på en halv side, la noen i kollokviegruppa lese den, og spør: Ser du hva jeg mener, og hvorfor jeg mener det?

Kort oppsummert

En drøftelse er en begrunnet vei fra spørsmål til svar, ikke en opplisting.
Bruk plassen der det er reell tvil.
Få frem de sterkeste argumentene på begge sider, knyttet til faktum.
Vei argumentene, og si hvorfor noen veier tyngre.
Ta alltid stilling, også når spørsmålet er tvilsomt.

Vanlige spørsmål

Hvor lang bør en drøftelse være?

Det avhenger av hvor tvilsomt spørsmålet er. Det klare kan avgjøres på et par linjer. Det som er oppgavens kjerne, kan fortjene en side eller mer.

Hva hvis jeg ikke finner motargumenter?

Se på ordlyden fra en annen side, tenk på hensynene bak regelen, og spør hva den andre parten ville anført. Finner du likevel ingenting, er spørsmålet kanskje ikke tvilsomt, og da kan du være kort.

Taper jeg poeng hvis jeg konkluderer annerledes enn sensorveiledningen?

Ikke nødvendigvis. I tvilsomme spørsmål vurderes ofte begrunnelsen mer enn selve resultatet. En godt begrunnet konklusjon som avviker, kan gi god uttelling.

Solveig Hetland er utdannet jurist og grunnlegger av Jusstudenten. Hun leste seg utbrent på jusstudiet, fant tilbake til energien gjennom en annen måte å lære på, og bygger nå det hun skulle ønske hun hadde hatt selv som student.

Les også