Prokrastinering på jus: slik kommer du i gang

Utsettelse handler om ubehag, ikke latskap

Vi utsetter sjelden det som føles lett. Vi utsetter det som føles uoversiktlig, kjedelig eller litt skummelt. Et tykt kapittel i formuerett, en praktikumsoppgave du ikke vet hvordan du skal starte på, eller frykten for å oppdage hvor mye du ikke kan ennå.

Når du utsetter, får du en kort lettelse. Ubehaget forsvinner i noen minutter. Men det kommer tilbake, ofte større, sammen med dårlig samvittighet. Derfor hjelper det lite å bare «skjerpe seg». Det som hjelper, er å gjøre det lettere å starte.

Gjør første steg latterlig lite

«Lese kapittel 4» er ikke et første steg. Det er et prosjekt. Hjernen ser størrelsen og vil heller gjøre noe annet. Del det opp til noe som tar under fem minutter:

• Åpne boka på riktig side og les overskriftene.
• Les den første paragrafen det vises til, i lovteksten.
• Skriv ned tre spørsmål du tror kapitlet svarer på.

Poenget er ikke at du skal stoppe etter fem minutter. Poenget er at det skal være lett å begynne. Når du først er i gang, er det som regel enklere å fortsette.

Bestem når og hvor, ikke bare hva

«Jeg skal lese mer denne uka» er et ønske, ikke en plan. Gjør det konkret: «Tirsdag klokka ni, på lesesalen, leser jeg første halvdel av kapittel 4.» Når tid og sted er bestemt på forhånd, slipper du å forhandle med deg selv hver gang.

Legg øktene inn i kalenderen på samme måte som en forelesning. Har du allerede en studieplan for semesteret, er det her du gjør den om til konkrete avtaler med deg selv.

Fjern friksjonen rundt deg

Det er vanskelig å konkurrere med en telefon som vibrerer ved siden av boka. Gjør det du vil unngå, litt tyngre, og det du vil gjøre, litt lettere:

• Legg telefonen i sekken, i et annet rom eller i skapet på lesesalen.
• Ha bøker, lovsamling og notater klare kvelden før.
• Les på samme sted hver gang, så stedet blir et signal om at nå jobber du.

Jobb i korte økter med tydelig slutt

En hel dag med lesing er lett å utsette. En økt på 40 minutter er ikke det. Sett en timer, jobb til den ringer, og ta en kort pause der du reiser deg og ser vekk fra skjermen. Mange fungerer godt med økter på 25 til 50 minutter.

Skriv gjerne ned hva du rakk etter hver økt. Det gjør fremgangen synlig, og det gjør det lettere å vite hvor du skal starte neste gang.

Ikke vent på motivasjonen

Det er lett å tro at motivasjonen må komme først. Ofte er det omvendt: Motivasjonen kommer når du er i gang og merker at du forstår noe. Vent derfor ikke på å føle for det. Start med det lille steget, og la følelsen komme etter.

Vær også raus med deg selv når du har utsatt. Selvkritikk gjør ubehaget større, og da blir det enda vanskeligere å starte. Tenk heller: Hva er det minste jeg kan gjøre nå?

Når det er mer enn utsettelse

Hvis du over lengre tid ikke klarer å komme i gang med noe, sover dårlig, føler deg nedstemt eller tom, kan det være et tegn på at presset har blitt for stort. Les gjerne om tegnene på utbrenthet, og snakk med noen. Studentsamskipnaden har samtaletilbud for studenter, og fastlegen din kan hjelpe deg videre.

Kort oppsummert

Utsettelse handler om ubehag, ikke latskap. Gjør første steg lite, bestem når og hvor du skal jobbe, fjern forstyrrelsene og jobb i korte økter. Og ikke vent på motivasjonen. Den kommer oftest når du allerede er i gang.