Grunnleggende

Reelle hensyn forklart: når og hvordan du bruker dem

Av Solveig Hetland, jurist · 16. oktober 2026 · 3 min lesing

Reelle hensyn er kanskje den rettskilden jusstudenter er mest usikre på. Den kan virke som en åpning for å si hva du selv synes. Det er den ikke. Brukt riktig er reelle hensyn et presist verktøy som kan løfte en drøftelse.

Hva er reelle hensyn?

Reelle hensyn er vurderinger av hva som er et godt resultat, enten i den konkrete saken eller som generell regel. Det kan handle om rimelighet, forutberegnelighet, hensynet til den svakere part, effektivitet eller samfunnsmessige konsekvenser.

Det som skiller reelle hensyn fra ren synsing, er at de må begrunnes og knyttes til rettssystemet. Spørsmålet er ikke hva du personlig mener, men hvilken løsning som er best ut fra verdier og hensyn rettsordenen selv bygger på.

To typer reelle hensyn

Hensyn til resultatet i saken: Er løsningen rimelig mellom disse partene, med dette faktum?
Hensyn til regelen: Hvilken regel vil fungere best i fremtidige saker? Blir den forutsigbar, praktisk og rettferdig?

Domstolene, og særlig Høyesterett, legger ofte stor vekt på den andre typen. En løsning skal ikke bare passe i én sak, den skal fungere som rettesnor for andre.

Når har reelle hensyn vekt?

Reelle hensyn har mest å si når de andre rettskildene ikke gir et klart svar. Er ordlyden uklar, forarbeidene tause og rettspraksis sprikende, kan reelle hensyn bli avgjørende.

Når ordlyden er klar og støttes av forarbeider og praksis, skal det mye til før reelle hensyn fører til et annet resultat. Da kan de likevel brukes til å vise at løsningen også er god, og styrke konklusjonen.

Slik bruker du dem på eksamen

Navngi hensynet. Skriv «hensynet til forutberegnelighet» i stedet for «det virker urimelig».
Knytt det til faktum. Forklar hvorfor hensynet gjør seg gjeldende akkurat i denne saken.
Vis motvekten. Ofte peker ulike hensyn i ulike retninger. Forutberegnelighet kan tale for én løsning, rimelighet for en annen.
Plasser det riktig. Ta reelle hensyn etter de andre rettskildene, og vurder hvor mye de skal veie i lys av hva de andre kildene sier.

Vanlige feil

Den vanligste feilen er å bruke reelle hensyn som erstatning for de andre rettskildene. Hvis du hopper rett til hva som er rimelig, uten å ha tolket ordlyden og sett på praksis, mangler drøftelsen fundamentet.

En annen feil er å være for generell. «Det er rimelig» sier lite. «Det vil være urimelig å pålegge forbrukeren risikoen for en feil hun ikke hadde mulighet til å oppdage» sier mye.

Finn hensynene i kildene

Du trenger ikke finne opp hensynene selv. Forarbeidene forklarer ofte hvilke hensyn en regel skal ivareta, og høyesterettsdommer drøfter dem åpent. Noter hensynene når du leser, så har du dem klare til eksamen.

Kort oppsummert

Reelle hensyn er begrunnede vurderinger av hva som er en god løsning, ikke personlige meninger.
Skill mellom hensyn til resultatet i saken og hensyn til regelen.
De har mest vekt når andre rettskilder ikke gir klart svar.
Navngi hensynet, knytt det til faktum og vis motvekten.
Hent hensynene fra forarbeider og rettspraksis.

Vanlige spørsmål

Er reelle hensyn en egen rettskilde?

Ja, i norsk juridisk metode regnes reelle hensyn som en selvstendig rettskildefaktor, sammen med blant annet lov, forarbeider, rettspraksis og juridisk teori.

Kan reelle hensyn gå foran klar lovtekst?

Bare unntaksvis. Når ordlyden er klar, skal det mye til før reelle hensyn fører til et annet resultat. Som regel brukes de da til å støtte løsningen.

Hvor i besvarelsen skal reelle hensyn stå?

Vanligvis etter at du har tolket ordlyden og sett på forarbeider og rettspraksis. Da kan du vurdere hvor mye hensynene skal veie i lys av resten.

Solveig Hetland er utdannet jurist og grunnlegger av Jusstudenten. Hun leste seg utbrent på jusstudiet, fant tilbake til energien gjennom en annen måte å lære på, og bygger nå det hun skulle ønske hun hadde hatt selv som student.

Les også