Studieteknikk

Aktiv gjenkalling på jus: slik husker du mer med mindre lesing

De fleste jusstudenter repeterer ved å lese om igjen. Det føles produktivt, men det er en av de svakeste metodene vi har. Det som faktisk får stoffet til å sitte, er å hente det frem fra hukommelsen, igjen og igjen, med litt tid imellom.

Hvorfor lesing ikke er nok

Når du leser et kapittel for andre gang, kjenner du igjen teksten. Gjenkjennelse føles som kunnskap, men det er ikke det samme som å kunne gjengi og bruke stoffet. På eksamen har du ingen tekst å kjenne igjen. Du må hente frem vilkårene, rettskildene og argumentene selv.

Læringsforskningen har vist dette i mange år: Studenter som tester seg selv, husker mer etter en uke enn studenter som bruker den samme tiden på å lese om igjen. Effekten kalles ofte testeffekten, og den er en av de best dokumenterte i hele feltet.

Hva aktiv gjenkalling betyr i praksis

Aktiv gjenkalling betyr at du lukker boka og prøver å gjengi det du har lest. Det skal føles litt tungt. Den anstrengelsen er selve læringen.

  • Blankt ark: Etter en lesesesjon skriver du ned alt du husker om temaet, uten å se i notatene. Sammenlign etterpå og marker hullene.
  • Spørsmål før svar: Gjør overskriftene i notatene om til spørsmål. «Vilkårene for erstatning» blir «Hva er vilkårene for erstatning, og hvor står de?».
  • Forklar det høyt: Forklar en regel som om du snakket med en venn uten jusbakgrunn. Der du stopper opp, har du et hull.
  • Mini-praktikum: Lag deg et kort faktum på tre linjer og løs det skjematisk: problemstilling, hjemmel, vilkår, konklusjon.

Spre repetisjonen utover

Den andre halvdelen av metoden er å spre repetisjonen i tid. Hukommelsen styrkes mest når du henter frem noe akkurat idet du holder på å glemme det. En enkel rytme som fungerer for de fleste:

  • Samme dag som du leste stoffet.
  • Etter to til tre dager.
  • Etter en uke.
  • Etter to til tre uker, og deretter før eksamen.

Du trenger ikke følge dette slavisk. Poenget er at et tema du har repetert fire ganger med økende mellomrom, sitter mye bedre enn et tema du har lest fire ganger samme uke.

Kort med spørsmål og svar

Flashkort fungerer godt på jus, men bare hvis de lages riktig. Unngå kort med lange avsnitt fra læreboka. Et godt kort har ett spørsmål og et kort svar:

  • Forside: «Hva er de tre vilkårene for erstatning på culpagrunnlag?»
  • Bakside: Ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng, med et stikkord om hvor de kommer fra.

Lag også kort for metodespørsmål og sentrale dommer: Hva var spørsmålet i dommen, og hva ble resultatet? Apper med innebygd spredt repetisjon gjør jobben med timingen for deg, men et papirkort i en eske fungerer også.

Bygg det inn i uka

Metoden virker bare hvis den blir en vane. Avslutt hver leseøkt med fem minutter blankt ark. Sett av en fast økt i uka der du bare tester deg selv på stoffet fra uka før. Bruk kollokviegruppa til å stille hverandre spørsmål i stedet for å lese opp notater for hverandre.

Det kommer til å føles mindre effektivt enn å lese. Du ser hullene dine tydeligere, og det er ubehagelig. Men det er nettopp derfor det virker: Hullene du finner i oktober, er hull du slipper å oppdage på eksamen.

Kort oppsummert

  • Å lese om igjen gir gjenkjennelse, ikke kunnskap.
  • Test deg selv med blankt ark, spørsmål og korte praktikumsøvelser.
  • Spre repetisjonen: samme dag, etter noen dager, etter en uke og senere.
  • Lag korte flashkort med ett spørsmål og ett svar.
  • Avslutt hver leseøkt med fem minutter gjenkalling.

Vanlige spørsmål

Hvor lang tid tar aktiv gjenkalling?

Mindre enn du tror. Fem til ti minutter etter hver leseøkt og én fast repetisjonsøkt i uka er nok til å merke forskjell. Du bruker tiden annerledes, ikke mer tid totalt.

Fungerer flashkort på jus, der alt handler om drøftelse?

Ja, til grunnmuren: vilkår, hjemler, rettskilder og dommer. Drøftelsen trener du med praktikumsoppgaver, men den bygger på at grunnmuren sitter.

Hva hvis jeg ikke husker noe når jeg prøver?

Da har du funnet ut noe viktig. Les det aktuelle avsnittet på nytt, og prøv igjen om en dag eller to. Det er forsøket på å huske som gjør at det fester seg.

Solveig Hetland er utdannet jurist og grunnlegger av Jusstudenten. Hun leste seg utbrent på jusstudiet, fant tilbake til energien gjennom en annen måte å lære på, og bygger nå det hun skulle ønske hun hadde hatt selv som student.